Alle utdanningene til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal være basert det beste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette er lovpålagt og en del av strategien til HiOA, men hva innebærer det egentlig å ha en FoU-basert utdanning?
Mick Haeley og Alan Jenkins har utformet en modell for å hvis hvordan man kan integrere forskning og utvikling inn i utdanningen (link).
Forskningsledet
Forskningsledet undervisning er den enkleste og mest grunnleggende måten å få inkludert FoU inn i utdanningen. Dette innebærer at foreleserne og lærerne bruker materiale og metodene basert på og forankret i den nyeste og beste forskningen og utviklingen. Dette er noe man som student skal forvente av den undervisningen man får ved høyere utdanning. Dette legger grunnlaget for at man ved endt utdanning faktisk er forberedt på de utfordringene man møter i arbeidslivet.
Forskningsorientert
Forskningsorientert undervisning er når studentene får kunnskap om forskningsteori og hvordan man tar i bruk denne teorien og de ulike metodene når en skal forske. På lik linje med forskningsledet undervisning er studentene er dette en mer passiv form å lære om forskning. Dette kan innebære undervisning om forskningsfilosofiene som positivisme eller hermeneutikk, eller forskningsmetoder som intervju, spørreundersøkelse eller eksperimenter.
Forskningsundervist
Forskningsundervist undervisning er når man tar for seg ulik forskning eller ulike metoder innenfor ditt eget fagfelt, og setter det opp mot hverandre. Etter hvert som man studerer og får større innsikt i forskningen som gjøres på ditt fagfelt oppdager man at det kan være stor uenighet innad i fagfeltet. For å gjøre undervisningen forskningsundervist så presenterer man flere sider av fagfeltet og man diskuterer eller jobber med motsetningene og de ulike sidene som de ulike metodene og forskningen viser. Dette kan for eksempel være kvalitativ og kvantitativ metode satt opp mot hverandre. En statistikk kan si hvor mye tid studenter i hele Norge bruker på studiene, mens et dybdeintervju kan si noe om hva en eller noe få studenter bruker tiden på og hvorfor. Ved å vise flere sider av en tematikk eller et fagfelt oppnår studenten en større innsikt i kompleksiteten i fagfeltet sitt.
Forskningsbasert
Forskningsbasert undervisning er når student aktivt forsker, enten selvstendig eller som et aktivt medlem av en forskningsprosess. Det er her man bruker de ulike metodene man lærte i den forskningsorienterte undervisningen, og gjennom en kombinert bruk av kunnskapen oppnådd gjennom den forskningsleda og forskningsunderviste undervisningen sammen med resultatet fra den forskningsbaserte undervisningen kan man oppnå ny kunnskap.
Studentparlamentet mener at all undervisning i alle studier skal falle inn under minst en av disse kategoriene. Dette kan gjøres både på mikronivå (en undervisningsøkt/time) og makronivå (emne eller studie). I en undervisningsøkt kan dette f.eks. innebære at man starter med en teoretisk innføring i et fagområde som brukes i praksis. Man får så innføring i metodene. Studentene får så muligheten til å teste dette ut, eventuelt tester man ulike metoder. Etter den praktiske utprøvingen har man samtaler i klassen om de ulike metodene og framgangsmåtene.
Sett i et studieperspektiv kan man se for seg at forskningsledet og forskningsundervist undervisning legger grunnlaget for et fagområde. Emner innen vitenskapsteori og metode vil være den forskningsorienterte undervisningen, mens en bacheloroppgave vil være den forskningsbaserte delen av studiet.
Dekker ditt studie alle kategoriene? Hvis ikke burde du etterlyse det fra dine studieansvarlige og på emneevalueringene.